Snæfellsnes rundt

 Halvøya Grundarfjordur ligger på heter Snæfellsnes. Den er ganske stor, men ikke større en at man kan kjøre rundt hele i en sliten Toyota Prius på noen timer. Hvor mange timer vet vi ikke, for det ble mange stopp. 

På akkurat denne plassen har vi vært før, det har Vilde sett på bilde. Vi skjønte ikke helt hvaslags plass det var. En parkeringsplass midt ute i ingenting, så har de lekeapparater for barn og utsikt mot havet og isbreen for de voksne. De har en bu vi mistenker at kan drive med produksjon og salg av kaffi, men den var selvsagt stengt. Men fint var det.

På Saxholl harde et pokegym. Nå eier familien vår den sammen. Måtte bare slå ut en Blissey og en Jolteon. Lett. 

Her går Joar i verdens dårligste trapp på Island. Innsteg på en halvmeter, og opptrinn på 10 cm. Ikke rart de har måtte sette opp en hvilebenk midt på. Den var forøvrig opptatt på vei opp og på vei ned, så vi fikk ikke prøvd den. (Jeg får ikke til å vri på bildet. Så tipp hodet litt til venstre, så ser du at det er Joar som går ned en trapp)

Erle er på toppen av vulkanen. Hun er enda litt bekymret for at det skal komme lava når vi er der. Når det kom lava for 3000 år siden, hvorfor kan det ikke komme igjen? 3000 år, 3 sekunder. Hva er egentlig forskjellen? 

Vi avsluttet turen med bading. I et naturlig, alge og minneralrikt geotermisk oppvarmet basseng med kullsyreholdig badevann. Finurlig og litt rart, men greit å ha prøvd. Siri og ungene likte det veldig godt. 

Over og ut fra Marius